Lys og varme

(Åge Aleksandersen)

Når mørke no har sænka sæ

Går æ stillt igjennom rommet

Å følelsan dæm slit I'mæ

Ka vil fremtida gi?

Å den arven vi har gitt dæ

Kainn vær tung å ta me sæ

Vil du spørr oss, vil du last oss?

Vil du kaill det førr et svik?

Sola som gikk ned i kveld

Ho ska skin førr dæ min kjære

Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli

Myttji lys å myttji varme

Tru å håp det kan du få med

Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli

Når sola jage natta bort

Så kryp du godt innte mæ

Å gjømte aill de tunge tankan

Dæm æ hadd I går

I liv og latter spør du mæ

Om rægne og om sola

Å svaran som æ gir dæ e itj dæm æ hadd i går

Å sola som gikk ned i kveld

Ho ska skin førr dæ min kjære

Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli

Myttji lys å myttji varme

Tru å håp det kan du få med

Mange tåra, tunge stundе, e æ redd førr at det bli

La-la-la………

Myttji lys å myttji varme

Tru å håp det kan du få med

Mange tåra, tunge stundе, e æ redd førr at det bli

---

---

Det var en spennende dag for Josefine

(Borg/Riis/Borg)

Det var en spennende dag for josefine

En dag hun tenkte på med glede mangen gang

Og hun så fram mot en masse nye venner 

og være sammen med hele dagen lang

I hånden bar hun sin fine nye veske 

som skulle romme den første lesebok

Hun kunne se seg selv sittende med lekser, 

for å lære seg å lese og bli klok

Med store øyne gikk hun inn gjennom porten

Så stort et hus det hadde hun nok aldri sett

Og der var barna som kastet ball og lekte, 

mens noen stilte opp i rekke og stod rett

Det var en spennende dag for josefine, 

men fra sin drøm skulle hun snart vekkes opp

Hun skulle oppleve at noe slikt som glede 

er en ting som kanskje plutselig sier stopp

I gården kretset det en ring med barn rundt henne, 

og hun så snart at dette ikke var en lek

Men skulle hun nå så tidlig kunne kjenne

 det kalde pust fra alle drømmene som svek

Hun kunne høre de hviske til hverandre, 

og se de peke på hennes svarte hår

Da følte hun at hun ikke var som andre

En vond erfaring i hennes unge år

Det var en spennende dag for josefine 

en liten pike født i et annet land

Men hennes hud var tilfeldigvis en annen

Er det en trussel mot alt det som går an

Hvem er det vel som har ønsket dette skille, 

og hvorfor skapes det usynlige sår

Det var en spennende dag for josefine, 

den dag hun lærte seg at fremtiden blir hård

Det var en spennende dag for josefine

---

---

SISTE SANG

(Copyright © Tore Bruvoll. Publisert med tillatelse av Norsk Noteservice, Vigmostad & Bjørke as

Nu e tida kommet for farvel

Nu e tida kommet for farvel

Men vi møtes snart igjen,

Som en god og gammel venn

Nu e tida kommet for farvel

Nu e kveldan mørkere enn før

Nu e kveldan mørkere enn før

Det var sommer'n før i år,

Men en vinter skal bli vår

Nu e kveldan mørkere enn før.

Mine venna vi møtes snart igjen

Mine venna vi møtes snart igjen

Det var aller siste sang,

Men vi sees neste gang

Mine venna vi møtes snart igjen

Mine venna vi møtes snart igjen

---

NORDAFØRR VÅRVISA

Halvdan Sivertsen Copyright © Nordaførr as. Publisert med tillatelse.

Alt det du vet om e vinter'n som tappa dæ tom

Og natta som vet den har vunne.

Du har TV'n og tankan dæ sjøl og et rom

Og liv som har levd og forsvunne.

Du vet det e været som hold dæ førr narr,

Men du kjenn ingen ansikta i januar.

Og du lengta mot lyset fra mørket om morran.

Og fra frosten som frys fast i såran.

Joda du vet du har venna at du har det bra,

Men tengan e tøngre å bær på.

Du e ensom og hjelpelaust nordaførr da,

Det e langt inn te hjerta med klær på.

Du kunn ha gådd ut men korhen sku du gå,

Så håpa du heller at nå'n banka på

Jo det vet å bit fra sæ det landet vi lev i,

Han e lang vinter'n men ikke evig

Førr nu e det vår her i byen og gatan e bar

Det spire og gror i landet.

Og det gjør oss takknemlig førr det som vi har

Vi trur på oss sjøl litegranne.

Det hende vi tell og med føle oss fri,

Vi vet vi e hjemme og her ska vi bli

Vi e sterk og kan ta ka som helst når det kommer,

Vi har sola og snart e det sommer

---

SØNNAVINDSVALSEN

Melodi: Amdahl 

Tekst: Prøysen

Og jinta sa tel sønnavind

Rør itte sløret på hatten min

Den lyt vara rein og pen

Så je kain få møte min elskede ven

Med hatt med slør og silkestrå

I kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og jinta kom i sønnavind

Og stod som ei rose for gutten sin

Han lange ut en kraftig arm

Og røske så inntil sin bankende barm

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og dagen kom med sønnavind

Før hu kunne sleppe frå guten sin

Hu smaug seg fram så stilt på tå

Og håpe så inderlig ingen fekk sjå

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

Og jinta sov med smil på kinn

Og drømte så deilig om guten sin

Hu vogga seg i søvnen inn

Og ute på klessnora vogga i vind

En hatt med slør og silkestrå

En kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på, og strømper så klare som dagen

---

SOLTRALL

Tekst : Alf Prøysen

Melodi: trad

Nå skinner sola i vinduskarmen, og katta maler som aldri før

Den ligger langflat og kjenner varmen og er ei katte med godt humør

Heisann og dudliattendei, for sola og deg og meg

I karmen står det ei flittiglise med raue blomster så slank og fin

Det er så moro å stå og vise seg fram for sola i stasen sin

Heisann og dudliattendei, for sola og deg og meg

Nå skinner sola i vinduskarmen, og katta maler som aldri før

Den ligger langflat og kjenner varmen og er ei katte med godt humør

Heisann og dudliattendei, for sola og deg og meg

---

UNDER DEN HVITE BRO

Tekst: Lillebjørn Nilsen

Melodi: Vincent Scotto

Under den hvite bro

Seiler en båt med to

Der sitter Gunnar og der sitter Britt

Under den hvite bro

Under den hvite bro

Seiler en båt med to

Der skal vi bygge og der skal vi bo

Under den hvite bro

Under det hvite hus

Ligger ei gammal mus

Der har den ligget i mange hundre år

Uten en melketår

Under den svarte jord

Ligger min oldemor

Der har hun ligget i mange hundre år

Uten en kaffetår

---

Eg veit ei lita jente

 Melodi: trad

Tekst: G.R Schirmer

Eg veit a lita jente

Ja eg kjenner ho så vel

Eg veit å lita jente nord i skogen

Med raude kinner augo blå

Med fine hender føter små

Ei veit ei lita jente nord i skogen

---

DU SKAL FÅ EN DAG I MÅRÅ

Tekst: Alf Prøysen

Melodi: Otto Nielsen

Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei

Hæin skulle tegne Babylon, men lærer'n hæins sa nei

Hæin ød'la heile arket, hæin var tufsete og dom

Men så hørte hæin et sus som over furukrona kom

REFRENG:

Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står

Med blanke ark og farjestifter tel

Og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går

Og da får du det så godt i mårå kvell

Og hvis du itte greie det, og æilt er like trist

Så ska du høre suset over furua som sist

Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står

Med blanke ark og farjestifter tel

Og så vart gutten vaksin, og hæin gikk og var så lei

Han hadde fridd åt jinta si, men jinta hu sa nei

Og hæin grein i ville skauen "detti blir min siste dag"

Men da kom det over furua det såmmå linnedrag:

REFRENG

---

VANDRINGSVISE

Tekst: Einar Skjæråsen

Musikk: Finn Ludt

Og jeg har ingen bondegård med hest og hund og dreng

nei - jorden er min eiendom

og skogen er min seng

Og våren er min fiolin

med dans på hver en streng

Og jeg har ingen penger, men min fattigdom er god

Den rike har sitt levebrød

den fromme har sin tro

men jeg har høysang i hver li

og kirke på hver mo

Og jeg har ingen almanakk og ingen klokke - nei

jeg finner og jeg fatter tegn

som viser tid og vei

Og dag og natt og vår og høst

er vandringsmenn som jeg

Men før jeg nynner visa ut vil jeg - en jordens sønn 

få takke for de åpne smil

for marken som var grønn

for kildene som sprang og alt

som virket uten lønn

---

TORSKEVISE

Tekst: Thorbjørn Egner

Melodi: trad

En ekte Lofottorsk jeg er,

for jeg er født i Henningsvær.

Fadderullan dei, fadderullan dei,

fadderullan dullan dei.

Den gang jeg var et torskeegg,

nå er jeg voksen torsk med skjegg.

Fadderullan dei, fadderullan dei,

fadderullan dullan dei.

Nå er jeg selv blitt torskefar,

og hundre tusen barn jeg har.

Fadderullan dei, fadderullan dei,

fadderullan dullan dei.

Da jeg var lite torskebarn,

jeg passet meg for krok og garn.

Fadderullan dei, fadderullan dei,

fadderullan dullan dei.

Jeg gjemte meg for sild og sei,

for alle ville spise meg.

Fadderullan dei, fadderullan dei,

fadderullan dullan dei.

Men nå er jeg blitt stor og slem,

nå er det meg som spiser dem.

Fadderullan dei, fadderullan dei,

fadderullan dullan dei.

Men får jeg se en fiskermann,

da rømmer jeg så fort jeg kan.

Fadderullan dei, fadderullan dei,

fadderullan dullan dei.

Men det finns garn av mange slag,

jeg blir vel tatt en vakker dag.

Fadderullan dei, fadderullan dei,

fadderullan dullan dei.

Hvis en til slutt skal spise meg,

så håper jeg at det blir deg.

Fadderullan dei, fadderullan dei,

fadderullan dullan dei

---

DANSE MI VISE, GRÅTE MIN SANG

Tekst: Einar Skjæråsen
Melodi: Torild Goksøyr

Vinden blæs synna, og vinden blæs norda,

lyset og skuggen er syskjen på jorda.

Sommarn er stutt, og vintern er lang.

Danse mi vise, gråte min sang.

2.

Innunder yta glir moldmørke årer.

Blåveisen blømer i gråbleke vårer.

Liveta bryt gjennom tela og tvang.

Danse mi vise, gråte min sang.

3.

Friarar er vi, om vona er lita.

Nynn om 'a Berit, så får du 'a Brita.

Drøm på din sten på du sit på et fang.

Danse mi vise, gråte min sang.

4.

Somme er en av dem, somme er rike.

Berre tel slutt er vi jamsis og like.

Vegen er lystig, og vegen er vrang.

Danse mi vise, gråte min sang.

---

---

BYSSAN LULL

Tekst: Evert Taube
Melodi: Trad

1.
:|: Byssan lull, koka kittelen full
Där kommer tre vandringsmän på vägen
Den ene, ack så halt
Den andre, o så blind
Den tredje säger alls ingenting

2.
:|: Byssan lull, koka kittelen full
Där blåser tre vindar på havet, :|:
På Stora ocean
På lilla Skagerack
Och långt upp I Bottniska viken

3.

:|: Byssan lull, koka kittelen full
På himmelen vandra tre stjärnor
Den ena är så vit
Den andra är så röd
Den tredje är månen den gula

4.

:|: Byssan lull, koka kittelen full
Där segla tre skutor på vågen. :|:
Den första är en bark
Den andra är en brigg
Den tredje har så trasiga segel

5.

:|: Byssan lull, koka kittelen full
Sjökistan har trenne figurer. :|:
Den första är vår tro
Den andra är vårt hopp
Den tredje är kärleken, den röda

---

---

---

DEI VIL ALLTID KLAGA OG KYTA

Tekst: Ivar Aasen
Melodi: Norsk folketone

1.
Dei vil alltid klaga og kyta,
At me ganga so seint og so smått:
Men eg tenkjer, dei tarv ikkje syta:
Me skal koma, um ikkje så brått.

2.
Ja, det skyt ikkje fram, so det dunar
- Som no ingen kan undrast oppå
Men det monar då jamt, ja det monar,
So det stundom er Hugnad aa sjaa.

3.
Lat det ganga fram, lat det siga!
Berre eitt eg ynskjer og bed:
At me ikkje so høgt måtte stiga,
At me gløyma vår fedrane-sed.

4.
Lat oss ikkje forfedrane gløyma,
under alt, som me venda og snu;
for dei gav oss ein arv til å gøyma,
han er større, enn mange vil tru.

5.
Lat det merkast i meir enn i ordi,
at me halda den arven i stand,
at nårr federne sjå att på jordi,
dei kann kjenna sitt folk og sitt land.

---

---

SÅ SYNGER VI PÅ VÅR TUR

Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: “ Vi vandrer med freidig mot”

1.
Så synger vi på vår tur
i Norges herlige natur
La tonen seg stille slynge,
som farve fremover gynge
på fjord, mot strand og skog og fjell
og blåne i naturens vell.

2.
Det første vi stevner til
er hundre havner i april.
Der møter vi myke tanker
når flåten skal lette anker,
og seksti tusen mann om bord
bær’ Norge i sinn bønn rundt jord.

3.
Se kyster av bare skjær
med måker, hval og fiskevær
og fartøy inn under øen,
med båter utover sjøen,
og garn i fjord og not i sund
og hvit av rogn den hele bunn.

4.
Her ser du en ishavfar’,
i sne og havlys han seg drar,
fra tønnen det snart befaler,
og båtlag mot isen haler,
og skudd i skudd og sel i sel,
og marg og mot i kropp og sjel.

5.
Så beder vi oss til kvelds
hvor hele bygden er til fjells, 
på setren med melkestellet,
på fjellslått inn under hellet
og hvor en lengeslslokk på lur
får svar ifra en stor natur.

6.
Men hastig vi må av sted, 
skal allesteds vi være med -
i berget hvor malmen tages,
på fjellet hvor renen jages,
og dit hvor elven skumhvit går,
og fløter’n på sin planke står.

7.
Og stanser vi atter her,
de brede bygder får vi kjær,
hvis bønder så stille bære
den troskap som er vår ære,
og som til fedre stormenn har
hvis glans vår morgenrøde var.

---

---

SOLSKINNSVISE

Tekst: Etter Z. Topelius
Melodi: Preben Nodermann

1.
Sov du vesle spire ung,
ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng,
roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår.
langt til rogn i blomstring står.
Sov du vesle spire,
ennå er det vinter.

2.
Himlens sol ser ned på deg
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn:
Vesle spire, bli snart grønn!
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.

---

---

SMÅSPORVEN GJENG I TUNET

Tekst: Arne Garborg
Melodi: Catharinu Elling

1.
Småsporven gjeng i tunet
og tippar korn og ribbar strå
og hev so god ei une
og lær åt katten grå.
Pip, pip, det so seg lagar
alle dagar,
at Monsemann meg jagar,
men kan meg aldri få.

2.
Eg er så lett på vengen
og Mons må sleikje seg om trut;
kvitt, kvitt, den gamle drengen,
han fekk so mang ei sut.
Og om i vide ringar
hauken svingar,
eg bort meg kverv og kringar
og slepp av leiken ut.

3.
Eg lever dagar lette
og er fonøgd , å ja, å ja!
Kvar deg eg fær min mette
som eg det vil ha.
Pytt, pytt, kven spør om føda?
Nok i løa!
Der ligg den rike grøda;
der kan eg berre ta.

4.
Og tidt eg fær i joli
ein godbit fin av Veslemøy;
og frys det, hev eg skjol i 
det gode varme høy.
Og so - kvitt-kvitt, godmår'n!
/: så kjem våren; :/
då fri på vengen boren
eg bygger reir på øy.

---

---

KUNNSKAP SKAL STYRA

Tekst: Aa. O. Vinje
Melodi: Joh. D. Behrens

1.
Kunnskap skal styra rike og land,
og yrke skal båten bera,
og ingen må vera ein styresmann,
som ikkje ein mann kan vera.

2.
Vår jord skal odlast og dyrkast på
av sterke og harde hender,
/: så gutar kan føde og klede få :/
og veksaa til sterke menner 

3.
All ære må liggja i ærleg strev
og beda i sannings tempel,
/: og den som av Gud fekk sitt adelsbrev, :/
han treng ikkje kongens stempel.

---

---

EN VILLAND SVØMMER STILLE

Tekst: J.S. Wellhaven
Melodi: J. Haydn.

1.
En villand svømmer stille
ved øens høye kyst;
de klare bølger spille
omkring dens rene bryst.

2.
En jeger går og bøyer
seg i den steile ur
og skyter så for løyer
det smukke kreatur.

3.
Og furglen kan ei drage
til redets lune skjød,
og fuglen vil ei klage
sin smerte og sin nød.

4.
Og derfor taus den dukket
dypt i den mørke fjord,
og bølgen kold seg lukker
og sletter ut dens spor.

5.
I sjøens dype grunne
gror tangen bred og frisk;
der under vil den blinde,
der bor den stumme fisk.

---

---

VI GÅ OVER DAGSSTENKTA BERG

Tekst: O. Thunman
Melodi: W. Åhlen

1.
Vi gå över daggstänkta berg, fallera,
som lånat av smaragderna sin färg, fallera!
Och sorger ha vi inga,
våra glada visor klinga,
när vi gå över daggstänkta berg, fallera!

2.
De väldiga skogarnas sus
gå mäktiga som orgeltoners brus.
Och livets vardagsträta
så lätt det är förgäta
vid de väldiga skogarnas sus.

3.
De gamla och kloka må le, 
vi äro ej förståndiga som de, 
Ty vem skulle sjunga
om våren den unga
om vi vore kloka som de? 

---

---